Gå direkte til sidens hovedinnhold Gå til hovedmenyen Gå til språkvelgeren
Netthandel i Norden Halvårsrapport 2019
netthandel i norden halvårsrapport 2019

Tema: Bærekraft

Bærekraft er på kort tid blitt et av de viktigste samfunnsspørsmålene for mange forbrukere og bedrifter. Dette viser seg ikke minst ved at forbrukerne i de nordiske landene er vært interesserte i å foreta bevisste valg når de handler på nettet.

3 av 4 nordiske nettkunder oppgir at de alltid, ganske ofte eller noen ganger prøver å ta hensyn til hvordan og under hvilke forhold varen de har tenkt å kjøpe, er produsert og transporteres.

Danskene er ifølge denne undersøkelsen Nordens mest bærekraftbevisste forbrukere, tett fulgt av svenskene. Dette henger trolig sammen med at dagligvarehandelen i Danmark og Sverige har en lang tradisjon med å tilby et etisk merket og miljømerket produktutvalg.

Ifølge Ecowebb ligger begge landene f.eks. i verdenstoppen når det gjelder forbruk av økologiske næringsmidler. Mange forbrukere anser økologiske næringsmidler for å være bærekraftige og miljøvennlige, selv om det pågår en livlig diskusjon om økomatens potensielle ulemper, f.eks. lavere avkastning per dyrket kvadratmeter mark.

Salgsandelen av økologisk mat er i mange tilfeller høyere på nettet enn i fysiske butikker. Dette kan forklares med at forbrukere som ønsker å handle varer med bærekraftmerking, får forslag om mer av samme type vare fordi nettbutikkenes søke- og filtreringsalgoritmer lærer seg atferden til den som handler.

Danske nemlig.com og svenske Mathem rapporterer at hver 4. vare de selger, er økologisk, noe som er mer enn dobbelt så mye som hos tradisjonelle fysiske aktører. Nye nettjenester som reduserer matsvinn, har også vokst frem, f.eks. svenske Matsmart og Karma samt finske ResQ Club.

Last ned hele rapporten her

Viktigst med bærekraft for varer nær kroppen

Når vi i dag tenker bærekraft, er klimaspørsmålet ofte det som dukker opp først for mange forbrukere. Et aktivt bærekraftarbeid er imidlertid både omfattende og komplekst. Ofte snakker man om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Paraplybegrepet «bærekraft» omfatter alt fra klimaspørsmål, utslipp og kjemikaliebruk til dyrerettigheter og arbeidsvilkår.

For forbrukerne er det viktig å handle bærekraftig i bransjer som tilbyr varer beregnet på å bli inntatt eller brukt på eller nær kroppen. Næringsmidler, skjønnhets- og motevarer brukes dessuten med høy frekvens, noe som gjør at forbrukerne i mange tilfeller ser at de kan ha en avgjørende innvirkning på både egen helse og på miljøet.

Utvalget i disse bransjene øker konstant, og nettbutikkenes søkefunksjoner gjør det enkelt for forbrukerne å finne varer med miljømerking eller etisk merking.

Generelt sett oppgir kvinner i større grad enn menn at de mener det er viktig at varene de kjøper på nettet, produseres og leveres med størst mulig hensyn til bærekraft. Det er imidlertid ingen betydelige aldersforskjeller. Det er interessant å notere seg at den danske interessen for økologisk mat ikke smitter over på andre bransjer i den utstrekning man kunne anta. Tvert om er interessen for bærekraft lavere i Danmark enn i resten av Norden i de fleste bransjer, bortsett fra når det gjelder næringsmidler.

Last ned hele rapporten her

Forbrukerne utrygge med å kjøpe varer fra Kina

Spørsmålet om handel fra utlandet og bærekraft er komplekst, men å handle fra et annet land kan innebære økt usikkerhet for forbrukeren om hvorvidt varene oppfyller kravene i nasjonale regler for f.eks. miljøhensyn, arbeidsvilkår, sikkerhet og kjemikaliebruk.

Blant de 4 landene som det er mest populært å handle fra – Kina, USA, Storbritannia og Tyskland – har de 2 sistnevnte en særstilling. En stort flertall av de nordiske forbrukerne føler seg trygge på å handle fra Storbritannia og Tyskland. Mange reguleringer på bærekraftområdet er felles for hele EU, og det ser ut til å skape tillit hos forbrukerne.

Varer fra Kina får 4 av 5 nordiske forbrukere til å føle seg utrygge når det gjelder miljøhensyn, brukersikkerhet og kjemikalieinnhold. De lave prisene gjør imidlertid at forbrukerne i relativt høy grad fortsetter å bestille varer fra Kina. Spørsmålet er om et økt fokus på bærekraft fremover vil redusere forbruket.

Last ned hele rapporten her

Netthandelen gir store muligheter for transparens

Bærekraftarbeidet innen netthandelen skiller seg egentlig ikke så mye fra arbeidet i en tradisjonell detaljhandelsbedrift. Netthandelen utmerker seg imidlertid på flere måter:

  • Hvordan leveringen skjer,
  • hvordan produktene er emballert, og
  • hvordan digitale verktøy som AI og blokkjeder kan skape mer effektive transportløsninger og mer transparente leverandørkjeder som gjør det lettere for forbrukerne å foreta bevisste valg.

Dessuten har netthandelen unike muligheter til å gi informasjon om selve produktet og innholdet i det samt om hvordan produktene kan gjenbrukes eller gjenvinnes.

Nesten annenhver nordiske forbruker mener at det er viktig å kunne spore en vares opprinnelse og å se hvilken miljøpåvirkning produksjon og levering har. Siden 3 av 4 nordiske forbrukere sier at de foretar bevisste valg når de handler, innebærer transparens en mulighet til å få både nye og tilbakevendende kunder.

Uten transparens er det en viss fare for at forbrukere som ikke har tillit til en nettbutikk, tar pengene sine og går til en annen.

Svenskene og finnene er generelt sett de som er mest interesserte i å få transparent informasjon når de handler på nettet. Den multinasjonale svenske klesgiganten H&M har snappet opp strømningene i hjemlandet og har i løpet av våren blitt helt transparent med hensyn til hvilke fabrikker store deler av kolleksjonen produseres på.

H&M satser også stort på AI for å bli mer treffsikre når det gjelder størrelser, passform og trender. På den måten skal returer og overproduksjon reduseres og billigsalg unngås – en gevinst for planeten og for selskapets lønnsomhet.

Last ned hele rapporten her

Emballasjen kilde til høyere effektivitet og et sterkt varemerke

Emballasjen som varer kjøpt på nettet leveres i, er en viktig faktor for netthandelens miljøpåvirkning. Mange varer sendes i esker med standardstørrelse og inneholder dermed en hel del fyllmateriale som bobleplast eller papir beregnet på å beskytte varene.

En mer effektiv emballering der det tas større hensyn til størrelsen på varene, vil være mer bærekraftig, samtidig som det skaper plass for den sterke økningen i antall pakker. Det vil frigjøre kapasitet i lastebiler og på terminaler og utleveringssteder samt styrke leveringskvaliteten.

Mange forbrukere har det siste året reagert på unødvendig store emballasjer. På sosiale medier har forbrukere fortalt om pakker som transporterer mye luft. Forbrukerne mener at nettbutikkene må bli bedre på å bruke esker som har en størrelse tilpasset varen, og på å bruke emballasje som kan gjenvinnes eller gjenbrukes.

Nettbutikkene har lenge konsentrert seg om vekst, og da har bl.a. emballasjespørsmålet kommet i bakgrunnen. I fremtiden må de 2 parametrene i stedet gå hånd i hånd.

Riktig håndtert kan optimalisert emballasje både bidra til vekstvennlig effektivitet i logistikkjeden og til et sterkt varemerke. Sommeren 2019 besluttet f.eks. Zalando at plastposer for skjønnhetsprodukter skal erstattes av papirposer av gjenvunnet papir. Senest i 2020 skal alt emballasjemateriale som selskapet bruker, være laget av gjenvunnet materiale.

Last ned hele rapporten her

1 av 3 innstilt på å betale for klimakompensasjon

Når forbrukerne tenker på bærekraft og netthandel, er det trolig leveringens miljøpåvirkning som mange først tenker på. Miljøpåvirkningen er imidlertid svært kompleks og vanskelig å vurdere, ettersom den avhenger av en rekke forskjellige faktorer, f.eks. godstransport, forbrukernes egen transport, kjøretøyenes fyllingsgrad og eventuelle returer. Det blir rett og slett et definisjonsspørsmål hvor man begynner og slutter å regne.

Ved å betale for tiltak som reduserer klimapåvirkningen et annet sted i verden, kan forbrukeren kompensere for utslippene som leveringen forårsaker. Drøyt 1 av 3 nordiske forbrukere er innstilt på å betale ekstra for klimakompensert levering.

Betalingsviljen blant disse forbrukerne er relativt stor – den er høyest i Norge og lavest i Finland. Det er også tydelig at aldersgruppen 18–29 år er mer innstilt på å betale enn andre aldersgrupper.

Felles for alle land er 2 ting: At man tror at det koster mye mer å klimakompensere enn det faktisk gjør, og at man er innstilt på å betale mindre enn hva man tror det koster. Å klimakompensere en levering vil i de fleste tilfeller koste mindre enn én krone. Det er derfor høyst sannsynlig at andelen forbrukere som er innstilt på å betale den faktiske kostnaden, trolig er større enn den tredjedelen som har angitt dette i undersøkelsen.

Last ned Netthandel i Norden Halvårsrapport 2019 Last ned Netthandel i Norden Halvårsrapport 2019

Få tilgang til hele rapporten

Last ned rapporten og få innsikt i netthandelstrender, forbrukerpreferanser og utsikter for 2020.

Last ned Netthandel i Norden