Norge i fokus: Netthandelen setter spor i norsk detaljhandel
De norske netthandelsforbrukerne oppgir at de handlet varer på nettet for tilsvarende NOK 53 milliarder i 2019. I en gjennomsnittsmåned oppgir cirka 2 av 3 nordmenn at de har handlet varer på nettet. For 6 år siden var det tilsvarende tallet 47 prosent.
Da korona-krisen inntraff så man et skifte i nordmenns netthandelsvaner. Økningen ble stor og spesielt ble ønsket om hjemlevering, levert i postkasse og på dør stor. I 2019 var veksten på 50 %, innen hjemlevering og tall i koronatiden i 2020 viser en vekst på 150 %. Flere nettbutikker enn før innen detaljhandelen tilbyr nå hjemlevering som et alternativ i Norge.
Når det gjelder handel fra utlandet, er Kina det vanligste landet å handle fra (34 prosent), etterfulgt av Storbritannia (24 prosent). Det er imidlertid mulig at den norske handelen fra utlandet vil bli negativt påvirket fremover.
Handelen fra Kina har dratt nytte av at Norge har hatt en momsfri grense for forsendelser fra utlandet som ikke overstiger en verdi på NOK 350, og som særlig kjennetegner kjøp fra Kina. Denne grensen ble avskaffet f.o.m. 1. januar 2020. Dertil kommer Brexit, som gjør at utenlandsdestinasjon 1 og 2 i Norge risikerer å bli negativt påvirket fremover.
Last ned hele Netthandel i Norden her.
Norske netthandelsforbrukere går fra betaling med kort til Vipps
Historisk har de norske netthandelsforbrukerne som regel valgt å betale på tradisjonell måte, med bank- eller kredittkort. I 2019 sank imidlertid andelen forbrukere som foretrekker betaling med kort, til halvdelen (fra 65 prosent i 2016).
Netthandelsforbrukerne har isteden tatt til seg betalingstjenesten Vipps. Vipps økte fra 2 til 17 prosent mellom 2016 og 2019. Fakturabetaling har også økt i popularitet opp gjennom årene.
I desember beskrev NRK blant annet hvordan forbrukslånene hadde økt i Norge, og at det er 30 000 personer i Norge som har over en million norske kroner i forbrukslån. Norske myndigheter prøver å dempe lånemengden, og for å redusere kredittbetalingene på nettet er det mulig at det vil bli innført lignende regler som de som har på trappene i Sverige.
Last ned hele Netthandel i Norden her.
Flest foretrekker bærekraftig levering i Norge
I Norge er fordelingen relativt jevn når det gjelder forbrukernes foretrukne leveringsalternativ. De fleste valgte en bærekraftig levering (25 prosent), til tross for at leveringstiden er lengre enn for andre leveringsalternativer.
Dette er i tråd med den økte bærekrafttenkingen som merkes flere steder innen norsk netthandel, blant annet når det gjelder mindre luft i pakkene og gjenvinnbart emballasjemateriale. I «Netthandel i Norden – halvårsrapport 2019» oppga også 35 prosent at de ville være innstilte på å betale for klimakompensert levering.
Det nest mest foretrukne leveringsalternativet i Norge er rask levering (22 prosent), etterfulgt av de 21 prosentene som foretrekker presis levering (hjemlevering med selvvalgt tidsvindu).
Last ned hele Netthandel i Norden her.
Tydelighet viktig i Norge
Når de norske forbrukerne i undersøkelsen angir hvilke leveringsaspekter de mener er viktige, er det tydelig hvordan visse aspekter har endret seg i årenes løp, mens andre har vært uendrede.
Norge har den laveste andelen i Norden som mener at raskhet er viktig (57 prosent). Også viktigheten av valgfrihet (75 prosent) er lavest i Norden. Dette er trolig tilbudsdrevet.
I Danmark og Finland som har et godt utbygd nettverk av pakkeautomater, er viktigheten av valgfrihet høyere. Det er imidlertid mulig at andelen vil øke i Norge fremover.
Den leveringsfaktoren hvis viktighet har økt mest mellom 2019 og 2016 er fri frakt. Dette skyldes trolig delvis den endrede sammensetningen i den norske netthandelen. Det kjøpes produkter fra flere varegrupper, der en del muliggjør mer fordelaktige fraktvilkår og levering i postkassen.
Samtidig er det verdt å understreke at frakt er en kostnad som må betales i et eller annet ledd i salgskjeden, og at fri transport er et markedsføringstiltak som bør anses som en rabatt på samme måte som et prisavslag på varer.
Last ned hele Netthandel i Norden her.
Det norske netthandelsåret 2019
Nordmenn er de som handler mest på nettet i Norden, hele 2 368 kroner per person i snitt. Skrur vi klokken et tiår tilbake, er netthandelen tredoblet siden da. Det er ikke overraskende. Begrepet «netthandel» er i ferd med å bli til handel.
Forbrukerne har ikke lenger et bevisst forhold til hvilken kanal de handler i. Vi går i butikken for å få hjelp, og legger inn bestillingen på nettbrett i butikken eller på bussen hjem.
Noen produkter er det mer nærliggende å handle digitalt. De åpenbare er klær og velvære- og underholdningsartikler. Mange av oss handler hyppig, og ofte tilbys abonnementsløsninger for forbruksvarer, f.eks. barberblader.
Denne rapporten viser kategorier som dagligvarer og møbler med volum rundt 10 %. Dette er bransjer med stort vekstpotensial. Det er fremdeles forskjeller i tilgjengelighet for dagligvarer mellom by og land, dermed er det underliggende forbrukerbehovet trolig større enn tilbudet.
Oppussingsnasjonen Norge gjør oss stadig mer tilbøyelige til å kjøpe materialer og møbler på nett. Det blir interessant å se hva koronavirussituasjonen gjør med handlemønstrene våre, trolig vil flere nordmenn bli netthandlere i 2020.
Kampen om nettkunden er høy, og prisroboter gjør at konkurransen ofte utkjempes på andre områder. Stikkord som forbrukerdrevet logistikk og kundeopplevelse blir kritisk for å lykkes i 2020.
