Hopp over navigering og søk
Öppna i Microsoft Edge

Hvordan ser netthandelen ut om 10 år?

Hvordan ser netthandelen ut om 10 år

Tall fra PostNord viser at nordmenn i fjor handlet fysiske produkter på nett for nesten 39 milliarder kroner. Og det er liten grunn til å tro at trenden med økt netthandel vil snu i fremtiden, men hvordan vil e-handelen se ut om ti år?

Én av landets ledende trendanalytikere innen e-handel, Kristin Anfindsen, har tatt en titt i krystallkula.

- Hvordan ser netthandelen ut om ti år?

- Det er vanskelig å spå så langt frem i tid, for utviklingen innen e-handel går raskt. Men en trend vi allerede ser, er at såkalt omni-channel blir stadig viktigere. Fysiske butikker og nettbutikker blir mer integrert. Vi går i butikk og sjekker priser og tar og føler på produkter som vi så bestiller online. Vi henter ordre vi har bestilt online i butikk, eller reklamerer i butikk på varer vi har kjøpt på nett, forklarer hun. 

Siviløkonomen har jobbet med e-handel som fagfelt i PostNord siden 2011, først som markedsanalytiker og de to siste årene som utviklingssjef.

Bekvemmelighet og tilgjengelighet

Anfindsen påpeker at det er bekvemmelighetsfaktoren som gjør at netthandelen de siste årene har eksplodert.
- Å handle på nett er enkelt, man sparer tid og man kan handle akkurat når det passer en. Tilgjengeligheten har økt enormt, sier hun.

Det er fremdeles klær og sko, hjemmeelektronikk og media (bøker, filmer, musikk, spill etc.) som topper listene når vi nordmenn drar Visa-kortet i nettskyen.

Delingsøkonomiens inntog

Hvordan tror du fremveksten av tjenester som Uber, Nimber, ZoopIt og TrunkBird vil påvirke fraktmarkedet for transportører som PostNord og øvrige etablerte aktører? Vil dette for eksempel presse frem søndagsleveringer?

- Ja, det er det store spørsmålet. Disse såkalte "disruptive aktørene" skaper nye behov i markedet, så det er noe vi følger veldig spent med på i PostNord. Det er ikke vanskelig å se for seg at tjenester som baserer seg på delingsøkonomi kan presse frem en etterspørsel etter den type løsninger. For majoriteten tror jeg likevel at de syns det er beleilig nok å hente det vi kjøper på et nærliggende servicepunkt. Det er en stor tetthet av nærbutikker i Norge, slik at både vide tidsvinduer og korte avstander til butikk gjør pakkene relativt tilgjengelige, sier hun.

Dagligvarehandel i vekst

- Hva tenker du om satsningen på dagligvarer på nett. Vil dette ha tatt over for de fysiske butikkene om ti år?

- Andelen på nett vil nok øke en del. En ser på en aktør som Kolonial.no som er inne i en fin trend, samtidig som det blir spennende å se hva en ny aktør som Marked.no kan få til. Sistnevnte har jo blant annet en spennende investorgruppe bak seg, som har midler til å satse hvis de ønsker, sier hun.

At de store dagligvarekjedene foreløpig sitter på gjerdet gjør at hun tror at dagligvarehandel i butikk fortsatt vil være viktig i fremtiden.

- Dagligvarekjedene ser gjerne at vi fortsetter å gå i butikk flere ganger i uken. Men Kolonial.no vil nok kunne dra en del fordeler av at de var tidlig ute og at de også har kunnet surfe på matkasse-trenden til aktører som Adams Matkasse og Godtlevert.no.

Marked.no er som sagt spennende å følge med på, men de er foreløpig såpass ferske at det er vanskelig å kommentere det noe særlig, påpeker hun.

Forbrukersamfunn vs. Lavutslippssamfunn

- Vekst i netthandel og mer B2C-transport er til en viss grad på kollisjonskurs med en annen fremtidstrend, overgangen til lavutslippssamfunnet. Hvordan kan man håndtere disse to motstridende interessene?

- Forbrukersamfunnet med et høyt vareforbruk er en større trussel mot miljøet enn utslippene som oppstår under selve frakten. Konsoliderte leveranser til pick up-points er naturligvis mer miljøvennlig enn levering til enkeltadresser, men gjennom ruteoptimalisering og høy fyllingsgrad kan man oppnå gode miljøeffekter. Kun de færreste "går" til butikkene og handler, og da kan det være like greit at varene kjøres på en optimalisert ruteplan. Sofaen og kjøleskapet må likevel kjøres hjem, og da spiller det liten rolle om kunden leier en henger selv på Skeidar eller om sofaen blir levert på døren av en større bil som har flere leveranser i det samme området, mener hun.

- I tillegg gjøres det hele tiden grep for å gjøre godstransporten mer miljøvennlig gjennom bedre motorteknologi, nye drivstofftyper og så videre, legger hun til.

Slutt på gratis frakt?

- Et spørsmål som er blitt debattert heftig i fagmiljøene de siste årene er forretningsmodeller som baserer seg på gratis frakt og gratis retur. Er dette holdbart på lang sikt?

- Jeg tror nok ikke fri frakt blir et standardfenomen, i alle fall ikke så lenge man også har en trend som går i retning av mer og mer individuelt tilpassede leveranser. I PostNord har vi blant annet mye fokus på leveranser og hvordan vi kan tilføre dette verdi for kundene, ut over selve "fraktoppdraget", forklarer Anfindsen.

- Leveransen er blitt en veldig viktig del av kundeopplevelsen av å handle på nett, minner hun om.

Sosial interaksjon

Utviklingssjefen minner også om en annen ting, som bidrar til at ikke alt kommer til å handles på nett, samme hvor bekvemt og enkelt det blir.

- Netthandelen kommer ikke til å vokse helt til himmels, til slutt vil den nå et metningspunkt fordi folk vil ha den sosiale opplevelsen av å handle i en fysisk butikk. Derfor ser vi for eksempel at en aktør som Amazon, eller Komplett for den del, nå begynner å etablere fysiske butikker. Nettopp for å utnytte potensialet som ligger i omni-channel, forklarer hun.

- Man har en mulighet til å bruke det gamle fungerende og fornye. Om varehandelen bare tar utgangspunkt i "As is...", har den ikke de beste forutsetningene for fremtiden, men dersom den klarer å fornye seg og integreres med den digitale handelen har aktørene gode muligheter for fremtidig vekst. Det gjelder å møte forbrukerne der de er gjennom å bruke flere kanaler som jobber sammen, forteller hun.

- En svar krone slik vi har opplevd det siste året gir også noen muligheter for de som tenker eksport, legger hun til.