Den siste utposten i nord
– Jeg kjører gjennom fantastisk og storslått natur. I fint vær er det utrolig vakkert, men plutselig slår været om og omgivelsene blir dramatiske, sier Ronnie Halonen.
I 25 år har han kjørt varetransport i Finnmark, de siste for PostNord med base i Tana.
– Ei vanlig uke kjører jeg om lag 3500 kilometer. Jeg er alene om distribusjonsruta til Båtsfjord og Berlevåg, og så er vi 3 som deler på turene til Kirkenes. Hver 3. helg kjører jeg langtransport til Kiruna og leverer og henter containere med pakker på jernbanen der, forteller han. Skiftende værforhold og veikvalitet og store avstander er noen av utfordringene Ronnie er godt vant med.
– På turene til Sverige kjører jeg også innom Finland, og det er ingen tvil om at veiene er bedre så snart jeg kommer ut av Norge. Her er det bedre om vinteren, for da blir veiene brøytet hver dag slik at dekket er nypolert. I mørketida er det også lettere å få øye på lysene fra møtende biler. Å kjøre langt er ikke noe problem for meg, jeg trives godt i mitt eget selskap og er glad i å høre på radio og medbrakt musikk, sier han.
Ronnie jobber ukesturnus med en uke på og en uke av. Arbeidsdagen starter i sekstiden om morgenen.
– Vi er 7 kolleger med base i Tana, og vi starter dagen med å fordele godset som skal leveres og legge opp kjørerutene før vi setter oss bak rattet. Ofte er det mange mil å kjøre før den første pakken leveres, sier han.
Ronnie har gjerne opp til 50 stopp på distribusjonsrutene sine. Det trives han godt med.
– Jeg er glad i å prate med folk, og blir jo godt kjent med kundene. Hvis de ikke er hjemme ringer jeg på hos naboen. Her vet alle hvem jeg er. Det er det jeg liker aller best med å jobbe i nord – sørpå blir du sett rart på hvis du hilser på folk, men her oppe prater alle med hverandre. Det tenker jeg ofte på, sier han.
Ronnie er opptatt av å oppføre seg pent både mot folk og i trafikken.
– Folk her oppe har ikke noe forhold til terminalen eller det store selskapet. For dem er det jeg og bilen jeg kjører som er PostNord.