AI beskrives ofte som maskinbasert intelligens, og som brukes innen handelen bl.a. i form av algoritmer som skreddersyr anbefalinger, persontilpasser hjemmesider og optimaliserer bedriftens innkjøp.

På en hjemmeside hjelper en automatisert kundetjeneste (i form av chatbots og assistenter) kundene med å få svar på spørsmål umiddelbart, noe som kan øke konverteringen. Automatiserte lagre er et annet bruksområde, og når det gjelder levering, eksperimenteres det bl.a. med selvkjørende biler og droner.

Forbrukerne får på sin side hjelp til å ta beslutninger og forenkle hverdagen ved hjelp av en rekke forskjellige AI-verktøy.

Når nordiske forbrukere angir på hvilke bruksområder de vil føle seg trygge på å bruke en AI-enhet, svarer 3 av 10 helse, tett fulgt av trening og boligsikkerhet. Apper og digitale assistenter i mobilen brukes hyppig allerede i dag på området helse (f.eks. for å kontrollere blodtrykk og holde orden på inntak av medisiner), trening (for å optimalisere kosthold og fysisk aktivitet) og boligsikkerhet (ved å regulere låseanordninger, alarmer og belysning).

Tar maskinene over?

Maskiner som blir så intelligente at de slutter å tjene menneskene og isteden overtar kontrollen, er ofte det aller vanligste temaet innen dystopisk science fiction.

Parallellt med den raske utviklingen innen kunstig intelligens som hjelpemiddel innen handelen er det verdt å merke seg at mange forbrukere føler en viss uro over AIs inntreden i stadig flere av hverdagens gjøremål.

3 av 10 nordiske forbrukere føler uro med tanke på hvordan AI kan påvirke tilværelsen fremover, og mønsteret er konsekvent i alle aldersgrupper. Dette innebærer ikke minst at netthandelsaktørene må være tydelige på hva de gjør, håndtere kundedata på en tilfredsstillende måte og ha respekt for kundenes integritet.